Fernando Torres

His armband proved he was a red, Torres Torres. 

You´ll never walk alone it said, Torres Torres. 

We bought the boy from sunny Spain. 

He gets the ball, he scores again. 

Fernando Torres, Liverpools number 9

Fernando Torres har vært mye i vinden i det sista, nå då det ser ut så han ska hjem te Madrid for å få fart på sakene igjen. Hadde tenkt å ta detta med som avslutning på årskavalkaden, men det innlegget ser ut te å bli så langt at Torres får få ein egen sak.

Tilfeldighetene ska ha det te at eg va tilstede då Torres scora sitt første mål, og da han scora sine 2 siste, 3,5 år etterpå. 

På 102 ligakamper for Liverpool scora han 65 mål. Kun den første sesongen spilte han over 30 kampar, og då endte han og over 20 mål. Luis Suarez te sammenligning scora 69 mål på 110 kampar. 

Sommaren 2007 kom han te Liverpool. Etter at Michael Owen forsvant i 2004 hadde me slete med å finna stjernespissen. Baros, Cisse, Fowler (andre periode), Mellor med flere gjorde sine bidrag, men leverte ikkje konsistent nok. Så kom Torres.

Som nevnt over scora han 24 mål i sin første sesong for klubben, den første te å scora over 20 mål siden Robbie Fowler i 95/96-sesongen. Hans første kom i andre serierunde, hima mot Chelsea. Gerrard sendte han ein mot ein mot Ben Haim, og målet som kom sko bli varemerket hans. Ein finte, et rykk forbi forsvararen, før ein klinisk avslutning sendte ballen i mål. Det blei mange sånne.

I 08/09 va han ein del av et dødelig partnerskap med Steven Gerrard, som skøyt oss nesten te ligagullet. Her huske eg kanskje best kampen mot Manchester United på Old Trafford der han holdt lekestue med Nemanja Vidic. Den ellers så solide united-stopparen hadde alltid store problemer med Torres. 

I 09/10 blei han toppscorer for Liverpool for treie sesong på rad, men totalt sett va det ein skuffande sesong for både han og klubben. Me endte på sjuende plass. Benitez forsvant og inn kom Roy Hodgson.

Det va åpenbart at Torres ikkje trivdes med Hodgson sin fotball. Heile sommaren gjennom hadde det gått rykter om ein overgang te Chelsea, og selv om han blant aent scora begge målå mot nettopp Chelsea i november, virka det ikkje så ting stemte. Hodgson forsvant, og naiv som eg va trodde eg at King Kenny sko få snakka han te å bli. Siste gang Fernando Torres scora for Liverpool va på Molineux, ein iskald januardag i 2011. Kampen e nok i ettertid huska mest for den kvinnelige linjedommaren, og kommentarane som kom fra Richard Keys og Andy Gray som gjorde at dei måtte finna seg nytt arbeid.

Noen dagar etter kom sjokkbeskjeden om at Torres hadde levert sin transfer request, og kort tid etterpå va han klar for Chelsea. Inn kom Luis Suarez og Andy Carroll. Historien om dei hørre hima i ein heilt aen bloggpost.

Det va noe med Torres då han spilte for Liverpool. Han såg lykkelig ut. I mitt minne smilte han aldri då han spilte for Chelsea. Det stemte bare ikkje. Noe statistikken vise oss og. På 110 ligakampar i Chelsea scora han kun 20 mål.

Fernando Torres va den glade gutten som frelste oss. Når han nå ser ut te å havna i Atletico Madrid igjen får eg håpa me får se den glade gutten igjen.